Men størst av alt er ærligheten

Erik G. Vangsnes
MerkevareAlleKommunikasjon
Hver dag blir vi eksponert for flere tusen reklamebudskap, det blir over en million i året. Det finnes mange avsendere av varer og tjenester som ligner på hverandre, alle vil selvfølgelig at du skal velge nettopp deres produkt. Noen kampanjer treffer rett i hjernebarken, noen legger seg i underbevisstheten og bygger merkevare over tid, og andre treffer kanskje ikke i det hele tatt. Hvis jeg spør hvermannsen om reklame, så tror jeg de fleste vil påstå det siste. Derfor er differensiering viktig – skill deg ut sånn at målgruppen har ditt produkt først i minnet.
Det snakkes mye om woke om dagen

Skrevet av: Erik G. Vangsnes

Men hvor lett er det egentlig å skille seg ut, i et samfunn der ethvert hensyn må ivaretas, og du i verste fall risikerer å bli kansellert dersom du sier noe som ikke er «lov»?

Det finnes en rekke dagsaktuelle eksempler på kansellering og stor kollektiv motstand, vi hopper rett over Andrew Tate her. Jeg vil snakke om McDonalds. Egentlig så har jeg aldri hatt særlige positive assosiasjoner til merkevaren deres. Jeg føler på ironien når McDonalds sponser store sportslige mesterskap. Når de prøver seg på nasjonalromantisk appell med sympatiske bønder. Kuer som har det sykt bra, før de straks skal bli til kortreist ekte norsk kjøtt i burgern som du syntes det var lenge å vente 10 minutter på å få. Da får jeg mer lyst på salte kjeks og ingefærte. Men da McDonalds nylig lanserte stress-kampanjen sin, ble jeg oppriktig glad over ærligheten de viste. For ja, selv den dag i dag så vil jeg si at ærlighet er en differensieringsfaktor innen markedsføring.

Det blåste raskt opp en storm av kritikk mot kampanjen.

Psykologer sier at det å bli utsatt for stress gjør deg mer rustet for stress i fremtiden

I en tid der oppvoksende generasjon snakker om press og quiet quitting, sier McDonalds til samme demografiske gruppe; søk stress, så lærer vi deg å mestre det, og at det eneste som er mer stress enn å jobbe hos McDonalds er å prøve å finne en sykt chill jobb. Lite strategisk og umusikalsk er kanskje en naturlig førstetanke om det, men når mækkern også sier at 7 av 10 ikke ønsker å jobbe hos dem, så tyder det på at de allerede har gjort disse refleksjonene. Når vi ser rapportering om økte psykiske lidelser blant unge relatert til prestasjon, press og stress, så er det jeg vil kalle en holdningskampanje fra McDonalds kanskje et lite bidrag til å finne en kur. Eller så er det kanskje så enkelt som at deres målgruppe for rekruttering ikke er ungdom hvis ideal er å tjene masse penger ved å ta bilde av seg selv der de ligger og soler seg mens de stresser. Det må da være «lov».

Et godt alternativ til å bli kansellert, er å bli sensurert. Eller enda bedre; sensurere seg selv

Stormen av kritikk gjorde at McDonalds søkte ly og erstattet budskapet i kampanjen. De fulgte da trenden med å hindre folk i å tenke selv. De skrudde opp etos og logos, og gjorde et forsøk på overforklare det de allerede burde være trygge på at målgruppen forstod – det som virkelig var differensierende med stress-kampanjen. Det nye budskapet matchet konseptet i reklamefilmen i vesentlig mindre grad, enn det som utløste kritikken. Selvfølgelig sa McDonalds at kritikken ikke var påvirker til revideringen, men det tror ikke jeg på. Det jeg tror på er at man burde være ærlig, stå i sine veloverveide avgjørelser, og tørre å skille seg ut selv om det ikke faller i smak hos alle. Ingen har en målgruppe som er alle.