Hvordan bygger vi sterke merkevarer?
Når vi mennesker føler oss utrygge, søker vi ofte til noen vi har tillit til for å passe på oss. I oppveksten hadde vi gjerne foreldre, fotballtrenere eller lærere som mettet dette behovet. Mennesker rundt oss som setter vår trygghet i forsetet. Disse karakterene er ofte empatiske, pleiende og trygge. Vi gikk til dem for å føle oss trygge, bli sett eller da vi trengte hjelp.
På samme måte kan vi dra dette videre til merkevarebygging. På lik linje som disse menneskene rundt oss har hatt denne funksjonen i livene våre, så finnes det også merkevarer som ivaretar disse behovene. Vi kan også søke til disse merkevarene om vi selv ønsker å fremstå som empatiske, pleiende eller trygge.
Og hjelperen er til for de menneskene som vil føle seg trygg.
En av de største og mest kjente hjelperne er Volvo. I 1959 fant Volvo opp V-beltet. Bilbeltet, som vi kjenner det i dag. Som en kommersiell aktør ønsker du alltid å holde dine innovasjoner og nyskapningen for seg selv. Ofte gjennom å patentere et produkt. Men Volvos visjon var større enn deres omsetning og økonomiske mål. Derfor åpnet Volvo patentet på V-beltet, for at alle bilister skulle være trygge. Ikke kun de som kjører Volvo. Og de siste 10-15 årene, etter 240-boomen forsvant, har bilene deres ikke bare blitt driftssikre og pålitelige, men også populære for utseende. Og vi nordmenn har knyttet merkevaren til brystet vårt på andre grunnlag enn sikkerhet. Likevel bruker Volvo fremdeles en stor del av kommunikasjonen sin på å sørge for at de utvikler biler med visjonen at ingen skal bli seriøst skadet, eller dø i en Volvo.
Hva med norske hjelper-merkevarer?
I Norge har vi også flere merkevarer som har karaktertrekk fra hjelperen. Go’morgen tar knekken på sulten, mens omdømmevinneren, Vinmonopolet, står for en trygg og forsvarlig alkoholpolitikk. I tillegg til å hjelpe oss med å finne riktig drikke til måltidet.
OBOS har også flere av egenskapene til hjelperen, med en ambisjon om å hjelpe unge Oslo-borgere (eller andre i landet) med å komme seg på boligmarkedet. De har i flere år bygget ut Oslo, og har de seneste årene kommet opp med konsepter som gir mulighet for førstegangskjøpere til å kjøpe deler av en leilighet, eller tilbyr boligkjøpere en alternativ betalingsløsning enn de høye kravene til egenkapital og høye lån.
Med det som bakteppe var det kanskje ikke så rart at kritikken haglet mot Obos da de skulle selge en leilighet til nær 100 millioner på Majorstuen i Oslo i 2018?
